Reidun Seth (44) er super veterankeeper for Arna Bjørnar, og måtte steppe inn gjennom sommeren.

Jeg er egentlig ingen fotballidiot. Det er i alle fall det min bedre halvdel alltid har påstått at jeg har illudert. Egentlig er jeg ikke det, men det finnes jo unntak. Et av dem er fotball VM. Det var ikke helt det samme å sitte på Arna stadion og ta bilder av Arna-Bjørnar samtidig som Tyskland spilte kvartfinale mot Argentina. Det hjalp ikke akkurat på stemningen av at speaker på stadion kom med oppdateringer underveis om hvilken fantastisk fotballkamp det var. For det var ikke helt på samme nivå på gressmatten foran meg.

Men det som kvinnefotball (og faktisk de fleste idretter som innvolverer kvinner og en ball) har, er råskap. Kvinner er noe av det råeste som fins når de får en unnskyldning (eller en grunn til å straffe en ball. Det høres forøvrig foruroligende ut). Vi hadde tre jenter på trinnet  på ungdomskolen, som alle spilte på A-lagene til Byåsen og Sverresborg i håndball, som rundt 1990 var like stabile på toppen som Rosenborg var i fotball i samme periode. En eller annen premieidiot i klassen det siste året foreslo “guttene mot jentene”. Det var starten på 45 min med fellinger, kråkfot, dytting, albuer og kulminerte med at jeg ble heist opp etter shortsen mens jeg sto i forsvar, slik at tekstiler dro der ingen tekstiler er ment å dra. Dette ble jo en lang digresjon fra kvinnefotball i Arna, men ga meg en ide om å kanskje lete opp noen av de råe jentene som har blitt festet på film/brikke opp gjennom årene. Kanskje en gang, hvis jeg får tid. I mellomtiden kjenner jeg fremdeles smaken av ydmykelse fra de råeste jentene i klassen.